– Pengene går i stor grad til de største byene der det ikke står en eneste vindmølle, sier Jonas Sayed (KrF), ordfører i en liten vindkraftkommune.
Neste år skal regjeringen hente inn 2,5 milliarder kroner mer fra vindkraftbransjen. Det er en del av den større skattepakken regjeringen trenger for å få budsjettet til å gå opp uten at de må gjøre store kutt.
Smøres med skatteinntekterDet norske kraftoverskuddet ser nemlig ut til å bli spist opp om få år og Sør-Norge går mot kraftunderskudd i 2026, ifølge Statnett. Dermed trenger man mer kraft. – Én av årsakene til at det har vært mye konflikt rundt vindkraft, tror regjeringen - det er flere grunner, men én av dem - er at lokalsamfunnene har følt at de har fått for lite igjen. De har fått naturinngrepene, men ikke fått inntektene. Derfor, når vi innfører en grunnrenteskatt, skal halvparten til staten og halvparten til kommunal sektor. Lokalsamfunnene skal sitte igjen med mer penger, sa Vedum.
– Var man lite motivert fra før av, fordi man har fått for lite igjen fra vindkraft, blir ikke motivasjonen større når man nå ser at gevinsten i stor grad skal gå til kommuner uten vindkraft, sier han til Nettavisen. Dette er systemet for inntektsutjevning Kommunenes skatteinntekter går direkte til staten og fordeles tilbake til kommunene, hovedsakelig som frie inntekter - altså inntekter kommunene kan bruke fritt.
For å ivareta kommuner med lav skatteinngang ekstra blir det, i tillegg til den symmetriske delen, gitt en tilleggskompensasjon til kommuner med skatteinntekter per innbygger under 90 prosent av landsgjennomsnittet. Disse kommunene blir i tillegg til den symmetriske utjevningen kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter per innbygger og 90 prosent av landsgjennomsnittet.
– Men får ikke dere, som en liten, noe eldre kommune, penger fra de store kommunene gjennom inntektsutjevningen? – Det advares om at vi kommer til å mangle kraft om få år. Den mest lavthengende frukten er vindkraft på land, siden havvind og solkraft er lenger fram i tid. Da bør man spørre seg følgende, sier han og spør retorisk:
– Vi har blitt hørtOrdfører Kjetil Slettebø i Bjerkreim i Rogaland ser litt annerledes på endringen. Han er ikke 100 prosent fornøyd, men mener vindkraftkommunene i stor grad har blitt hørt. – Dette er alles ressurser, så at den nye grunnrenteskatten går til å løfte alle kommuner gjennom rammetilskuddet, er helt forståelig. Men naturressursskatten synes jeg burde gått uavkortet til vertskommunene og den burde vært på to øre, ikke ett øre, sier ordføreren.