Ny student og gruer deg litt til fadderuken? En sosiolog ved NTNU Samfunnsforskning gjorde flere funn da han intervjuet studenter til masteroppgaven sin.
– Her «lærer» man hvordan det er å være student. I tillegg til å bli kjent med andre, får man også inngående kunnskap om alt fra busstilbud, matbutikker, campus, lesesalplasser, linjeforeninger, kjøp av brukt pensum, og fritidstilbud. Vi kan med det snakke om en form for «studentkompetanse», sier han.
Han utdyper at fadderuka fungerer for mange som et kræsjkurs til studenttilværelsen og at for å starte på universitetet trenger man den formelle studiekompetansen som bevis på gjennomført videregående opplæring. – Mitt konsept om studentkompetanse representerer på den andre siden de mer uformelle aspektene knyttet til hvordan man er student. Og alt dette innebærer. Noe som er minst like viktig, ikke minst for trivselen i studiehverdagen, sier Vigen.I den sosiologiske analysen av fadderuken som Vigen har gjennomført, skriver han at ritualene bidrar sterkt til å bygge fellesskap for de ferske studentene.
– Slike tiltak, drevet frem av studentfrivillighet, bør tas vare på i en situasjon hvor studier og studenter synes å bli vel instrumentelle og vitnemålsrettede, sier Vigen.Vigen mener storsamfunnet bør være tålmodige med studentene i fadderuken og ikke henge seg for mye opp i periodene med festing. Det er nemlig ikke uvanlig at overgangsritualer tester noen av samfunnets ellers fulgte normer.
– Her har fadderne som arrangør et ekstra ansvar når det kommer til organisering av perioden, selv om valget til slutt ligger hos den enkelte student. Ha det gøy, men husk å drikke vann også, sier Vigen.