Hvordan ble debattrommet om Ukraina så smalt? spør statsviter Åse Thomassen.
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Når det gjelder Ukraina er det forbausende hvordan det synes som én mening om løsningen på krigen i Ukraina: Stadig flere våpen til Ukraina. Spørsmålet er om dette er sunn fornuft eller et uttrykk for gruppetenkning. Jeg har ofte ment at fredsbevegelser har vært for naive. I dag savner jeg derimot flere stemmer for fred, både blant statsledere og i befolkningen. Da jeg vokste opp i Arendal var omgivelsene for amerikanernes krigføring i Vietnam. I ettertid vet vi at det var dundrende feil. Selv var jeg for den amerikanskledede operasjonen i Afghanistan fra starten i 2001.
De som er for omfattende våpenhjelp til Ukraina kan selvsagt ha bedre svar enn meg. Det jeg reagerer på er de mange hersketeknikkene som anvendes dersom man insisterer på andre alternativer enn en stadig økende våpenhjelp. Det er blitt et veldig ensidig ordskifte, særlig på Facebook og Twitter. For første gang i mitt liv er jeg blitt ønsket god tur til Kreml.