En halv million ukrainere kjemper for livet mot Putin. VG har møtt noen av dem.
I begynnelsen av mars, kun dager etter at den russiske invasjonen av Ukraina var i gang, hadde historieprofessoren – nå soldaten – Sergey rykket ut.
– Mange kjæledyr er forlatt, det kan være hunder som hinker rundt, griser og kuer som går i gatene – forlatt. Dette er virkeligheten for oss nå.i en skyttergrav langs frontlinjen, vet han ikke om han kommer hjem igjen til familien sin i Zaporizizija i det sørøstlige Ukraina.– Men det er forbudt å tenke at vi ikke kommer oss hjem igjen.
– Jeg prøver å forberede dem psykisk på hva de vil møte. Jeg lærer dem at jo dypere skyttergraver de graver, jo lengre vil de overleve.– De kan få en psykisk smell, gå i sjokk. Da er det min jobb å tvinge dem til å bli friske igjen.For 35 år gamle Alina Gordieieva kom det ikke som en overraskelse da russiske stridsvogner rullet inn i hjemlandet hennes.
– Her har vi åpenhet og respekterer dem som er LGBTQ. Vårt samfunn blir stadig mer inkluderende, og vi har gått bort fra denne forståelsen i Sovjet hvor man har faste rammer og ikke klarer å tenke selv, sier hun.I juni skulle hun egentlig feiret Pride slik hun gjør hvert år. I stedet må hun forsvare hjemlandet sittAkkurat nå har hun fem dager pause før hun skal tilbake til jobben sin i etterretningen langs frontlinjen.
De har til nå klart å holde russerne unna, men dødelige missilangrep treffer stadig byen. I starten av juni ble 21 sivile drept da et russisk missil traff en boligblokk.