Ann Kristin Kristiansen snakket med kjæresten knapt fem timer før han angrep en politipatrulje med hjullaster på gårdstunet.
Hun bor i Skjervøy, mer enn tre timer kjøring nord for åstedet. De så hverandre i helgene og snakket sammen flere ganger hver dag.
– Han likte å komme til meg og koble ut. Da vi var hos ham, var han alltid i fjøset eller på jordet. Det var alltid noe som måtte gjøres. Hans Arne Nystad drev slektsgården alene, med nær 130 storfe og ammekyr og 60 sauer. På si kjørte han grus og pukk fra eget grustak. – Han hadde veldig mye å gjøre og jobbet til tider dag og natt, men var en flittig mann med utrolig god arbeidskapasitet, sier Kristiansen.– Vi hadde en fantastisk helg. Hans Arne var i godt humør, som han bestandig var. Vi spiste julemat, pyntet til jul og hengte opp julelys.Hun forteller at de en uke tidligere hadde holdt julebord med venner.
– Han hilste på alle, også da han kom til Skjervøy og ingen visste hvem han var. Han var en likandes og sosial kar som likte å komme i prat.– Veldig oppofrende og snill. Alltid blid, imøtekommende, omtenksom. Veldig mye humor, alltid en god kommentar på lur.– Jeg hadde ikke inntrykk av at noe var i veien. Men han jobbet ekstremt mye. Han sa han var sliten, og det var helt naturlig.