Julian Kristoffersen (25) er Norges mest ukjente Serie A-proff. Men historien om veien dit står ikke tilbake for noen.
«Det snur fort i fotball», har mang en fotballspiller og -trener sagt på autopilot i uengasjerte TV-intervjuer etter kamper. Spissen fra Horten kan si det med litt mer overbevisning etter det han opplevde i slutten av august i fjor.
– Så sier han til meg at «du må dra i morgen». Jævlig brutalt. Det var siste dag av vinduet. Da har jeg leilighet, alt. Jeg var veldig happy, fikk debuten mot Roma og tenkte «ah, nå er jeg sikret». Det var en tung samtale. Det var null forvarsel, sier den 199 centimeter høye spissen.– Det går nesten ikke an. Gi meg en uke, i hvert fall, til å se an terrenget. Jeg synes ikke det er en fair måte å behandle folk på.
– Alle andre gikk på skole. Jeg gikk privatist. Vi trente én gang om dagen. Jeg var mye ensom. Det var hardt. I starten av 2020 dukket det nemlig opp et spesielt tilbud, og i begynnelsen av mars ble det klart: Kristoffersen flyttet til Sør-Korea og signerte en ettårskontrakt med Jeonnam Dragons. – Det var et sjokk. Ekstremt mye trening, ekstremt hard trening, vi bodde på klubbhuset, og jeg hadde en egen tolk som fulgte meg hele tiden. Ingen snakket engelsk. Han fulgte meg på banen. Det var slitsomt og spesielt, sier Kristoffersen.– Den perioden var veldig hard. Det var tøft mentalt. Med åtte timer tidsforskjell var det veldig vanskelig å holde kontakt med familien.
– Jeg har blitt veldig sterk mentalt av reisen jeg har hatt. Jeg tror mange kanskje gir seg for lett. Jeg har hatt mye motgang, men det er det å stå i det og bare kjøre på. Det tror jeg er en av styrkene mine.Det har han nok en gang vist i år. Selv etter et mislykket utlån til Cosenza, og i en klubb med nye eiere som investerer enorme summer på overgangsmarkedet, har Kristoffersen bitt seg fast.