Jussprofessor Bente Ohnstad har i flere år kritisert praksisen med at det sendes bekymringsmeldinger til barnevernet i skolefraværssaker når det ikke er mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Hun mener myndighetene fortsatt gir villedende informasjon om hva som utløser meldeplikten.
– Det er villedning, ikke veiledning de holder på med, sier Bente Ohnstad, professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.
Sammen med noen kolleger ga Ohnstad i fjor en rekke innspill til Bufdir om hva de mente måtte endres, men en god del av det de kritiserte er blitt stående.Professoren har gjennom flere år satt søkelyset på at det blir sendt svært mange grunnløse bekymringsmeldinger til barnevernet, og hun har vært spesielt opptatt av at dette er et stort problem i saker som handler om skolevegring eller ufrivillig skolefravær.
I veilederen står det blant annet: «Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet.» – Har man konkrete holdepunkter for at det foreligger alvorlig omsorgssvikt, som barnemishandling, så har man meldeplikt, men det er viktig å få fram at man ikke skal utsette familier for bekymringsmeldinger når det ikke er mistanke om omsorgssvikt i hjemmet, sier hun og legger til:– Feil om samtykke
Hvis det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt, så gjelder meldeplikten uavhengig av samtykke, understreker Ohnstad.– Hvorfor ikke lage skjemaer for søknader om hjelp, basert på medvirkning, informasjon og samtykke fra omsorgspersonene? Å blier sjelden en god start for et hjelpetiltak.