To tredeler av pressestøtta havnet i konserneide medier i 2023. Redaktørene i Subjekt, Filter og Altså krever mer penger til frittstående medier.
– Pressestøtta skal helst bidra til at man får en reell konkurranse der ute. Når de allerede svært begunstigede konsernene får enda mer av kaka, forsvinner formålet med støtta, sier Danby Choi.I 2023 ble det delt ut 401,7 millioner til 160 søkere i pressestøtte.
– De frittstående mediene blir færre, maktkonsentrasjonen øker og stordriftsfordelen blir tydeligere, sier han.En gjennomgang Klassekampen har gjort, viser at 67 prosent av avisene som mottok pressestøtte i 2023, er knyttet til et konsern. – De har råd til å gå i minus i mange år og bidrar ikke til sunn og viktig innovasjonskraft. Nye medier blir ikke født om de følger samme oppskrift som alle andre.Også Harald S. Klungtveit mener at pressestøtta ikke bidrar til å dyrke fram nye medier utenfor de store konsernene.Han er redaktør for den uavhengige nettavisa Filter Nyheter, som legger vekt på undersøkende journalistikk.
Det feministiske bladet ble grunnlagt i 2019 og har vært driftet gjennom folkefinansiering og abonnenter.Samtidig mistet magasinet mange abonnenter da papirutgaven forsvant. Amedia er blitt forelagt uttalelsene til Subjekt-redaktør Danby Choi. I en e-post til Klassekampen skriver Marte Ingul, konserndirektør for samfunns- og myndighetskontakt, at kritikken får stå for Chois regning.«Resultatene konsernet sammen skaper, blir i selskapet og reinvesteres i mer norsk redaktørstyrt journalistikk og økt mediemangfold i hele landet», skriver hun.