Starfield byr på et enormt univers som paradoksalt nok føles klaustrofobisk.
Det er vanskelig å ikke føle ærefrykt når man setter i gang med et nytt spill fra Bethesda Game Studios. Studioet har i en årrekke tilbudt opplevelser av de sjeldne; store, vakre åpne verdener der tilsynelatende alt er mulig, være det å plukke opp alskens gjenstander som faktisk finnes i verden som fysiske objekter, gjøre tøffe moralske valg, og lage din helt egen figur som passer bakgrunnshistorien du har sett for deg.
Det er et paradoks at det er Starfield, spillet med dette åpne og enorme universet – som bruker mest tid på å faktisk komme i gang.
Det er en gjenkjennelighet som er god å komme tilbake til, for vi vet hvor dype disse universene kan bli når alt kan tukles med. Fra første stund føler man at produksjonsverdien er til stede, og at i forhold til andre sandkassespill, så er Bethesdas tilbud noe dypere, noe videre, og noe man kan gjøre om og om igjen på forskjellige måter uten å få de samme utfallene. Det er det verdi i, og noe Starfield også byr på.
På grunn av at skipet ditt ikke kommer opp i en meningsfull hastighet for langdistansereising, føles det heller aldri helt ut som at man faktiskverdensrommet. Det hadde rett og slett vært kjempekult å oppleve at romfart var en del av opplevelsen, og bare ikke et holdepunkt for lasteskjermer, eller et sted man av og til lekte katt og mus med andre skip.
Men New Atlantis, til tross for sine farger, glassbygg og trær, fremstår mest av alt sjelløs. En blanding av at områdene er store med få unike trekk og at man må ta t-bane mellom bydelene , gjør at hovedstaden blir oppstykket og mindre.
Selvfølgelig finnes det planeter som er mer spennende, og som gjør at det å utelukkende løpe eller hoppe seg frem blir helt greit. Men å gang på gang møte på veldig enkle områder som minner om hverandre, og hvor det er nærmest ingenting å se på eller leke seg med mens man løper så langt som en kilometer for å komme seg dit man må, er rett og slett ikke godt nok.
Faktisk kan mye av det motsatte sies om kampene som foregår i rommet. Romskipene har egentlig ikke allverdens med liv, men føles nokså realistisk utrustet. Og selv om det faktisk føles ganske godt å fly, er det altfor få triks Bethesda har gitt oss til å få dette til å føles ordentlig bra.
Canada Latest News, Canada Headlines
Similar News:You can also read news stories similar to this one that we have collected from other news sources.
Vi har ikke fått 'Starfield'-testkodeVi har ikke fått noen testkode for å anmelde Starfield og kommer derfor ikke rekke til å ha en anmeldelse klar torsdag 31. august.
Read more »
Gjør du denne tabben må du vente enda lenger på 'Starfield'Pass på at du laster ned Starfield til den aller kjappeste disken eller SSD-en du har om ikke tar det ekstra lang tid å spille.
Read more »
Anmeldelse: Lunsj på TheatercaféenVi tok turen til restauranten med alle historiene rett ved Nationaltheatret i Oslo. Dette er vår dom.
Read more »
Anmeldelse: Gran TurismoGran Turismo-filmen er like deler Rocky og Hunger Games, og kunne neppe blitt bedre enn dette.
Read more »
Anmeldelse: Stray Gods: The Roleplaying MusicalDenne rollespelmusikalen burde aldri ha sett dagens lys.
Read more »
Anmeldelse: Immortals of AveumImmortals of Aveum slipper ikke foten av gassen, og det er helt greit.
Read more »